Så begynte bloggen min i Nepal. På tur med en god kollega, venn og PhD student Devinder, som er fra Nepal og som nå jobber på UiA . Oppdrag : se på Nepal Wireless project. Forskningsinteresse: hva skjer i avsidesliggende landsbyer i fjellene i Nepal når de får tilgang til Internett? Del av: PhD prosjekt, dette er en pilotstudie for å skaffe kontakter og forstå konteksten. Guide i 6-7 dager: Mahabir Pun, initiativtaker, social worker (som han kaller seg selv), selvlært IT teknikker og entusiast som er velkjent i Nepal, ikke minst etter at han mottok Magsaysay Award som er en pris for de som har bidratt til å utvikle Asia på en positiv måte. Den henger høyt! Og han satt for sikkerhetsskyld av to uker til oss fra Norge for å vise oss hva han driver med! Stilig! Omfang: ca 14 dager.
Førsteinntrykk Nepal: det er absolutt lettere å relatere Kathmandu med Tanzania, Kenya og Indonesia, enn med noen vestlige land jeg har besøkt. Lang kø for å få Visa på flyplassen. Vi får ”selvsagt” tilbud fra noen flyplassansatte om å slippe unna køen mot en liten donasjon. Korrupsjonen lenge leve! Men vi sto i kø…
Kathmandu Guest House er virkelig midt i byen og virkelig oase. Ikke norsk standard, men seng og dusj… Nydelig hage som du ser
Devinder samler på kort tid sammen 6 venner som han ikke har sett på lang tid. Jeg spør om de ikke vil tilbringe tilbringe kvelden uten meg for å friske opp gammelt vennskap. Dette spørsmålet blir virkelig ikke forstått, og denne gangen er det ikke på grunn av mine engelskskunnskaper, de er jo her for å treffe meg! Alle skal snakke med meg, alle skal fortelle om hva de vet om Norge, alle sjekker at jeg har det bra, og ikke minst: alle snakker utrolig fint om Devinder, som beskrives som kjernen i vennenettverket. Kvelden etterlater ingen tvil om akkurat det. Etter ca en time erklærer en av vennene stor glede over at de alle har fått en ny venn i kveld, ved at jeg nå er buddies med dem alle. Cirka fem minutter senere har jeg fått spørsmål om jeg har sex hver kveld hjemme i Norge, vi har diskutert kjønnsrollemønster hvor gutta nok ikke helt forstår det jeg forteller fra Norge (men later som alt er forstått, det skal jeg jo lære meg er standard praksis), selv om dette er en moderne gjeng: de fleste av de rundt bordet har inngått love marriage! Ikke bare det: flere av disse er på tvers av ulike kaster, og til og med på tvers av landegrenser.
For en gjestfrihet og mottakelse! Det er ikke siste gangen jeg reflekterer over hvordan dette hadde sett ut i Norge.
Kathmandu må jo være den eneste hovedstaden i verden som har 12 timer pr døgn uten strøm! Ukontrollert vekst, mange år med politisk relaterte konflikter og borgerkrig, og manglende vedlikehold har bidratt til en slik prekær mangel på strøm at de største byene i landet rett og slett kobles fra nettet halve døgnet. Det er mørkt, samtidig som det surrer i aggregater overalt (gjett hvilke bransje som har tjent gode penger). Hodelykt er et must. Ellers, hele landet = ekstremt tidlig til sengs, senest 11, oftere kl 9. Fulle engelskmenn og tyskere som kommer hjem og bråker midt på natta får du med på kjøpet, også i Kathmandu.
Førsteinntrykk Nepal: det er absolutt lettere å relatere Kathmandu med Tanzania, Kenya og Indonesia, enn med noen vestlige land jeg har besøkt. Lang kø for å få Visa på flyplassen. Vi får ”selvsagt” tilbud fra noen flyplassansatte om å slippe unna køen mot en liten donasjon. Korrupsjonen lenge leve! Men vi sto i kø…
Kathmandu Guest House er virkelig midt i byen og virkelig oase. Ikke norsk standard, men seng og dusj… Nydelig hage som du ser
Devinder samler på kort tid sammen 6 venner som han ikke har sett på lang tid. Jeg spør om de ikke vil tilbringe tilbringe kvelden uten meg for å friske opp gammelt vennskap. Dette spørsmålet blir virkelig ikke forstått, og denne gangen er det ikke på grunn av mine engelskskunnskaper, de er jo her for å treffe meg! Alle skal snakke med meg, alle skal fortelle om hva de vet om Norge, alle sjekker at jeg har det bra, og ikke minst: alle snakker utrolig fint om Devinder, som beskrives som kjernen i vennenettverket. Kvelden etterlater ingen tvil om akkurat det. Etter ca en time erklærer en av vennene stor glede over at de alle har fått en ny venn i kveld, ved at jeg nå er buddies med dem alle. Cirka fem minutter senere har jeg fått spørsmål om jeg har sex hver kveld hjemme i Norge, vi har diskutert kjønnsrollemønster hvor gutta nok ikke helt forstår det jeg forteller fra Norge (men later som alt er forstått, det skal jeg jo lære meg er standard praksis), selv om dette er en moderne gjeng: de fleste av de rundt bordet har inngått love marriage! Ikke bare det: flere av disse er på tvers av ulike kaster, og til og med på tvers av landegrenser.
For en gjestfrihet og mottakelse! Det er ikke siste gangen jeg reflekterer over hvordan dette hadde sett ut i Norge.
Kathmandu må jo være den eneste hovedstaden i verden som har 12 timer pr døgn uten strøm! Ukontrollert vekst, mange år med politisk relaterte konflikter og borgerkrig, og manglende vedlikehold har bidratt til en slik prekær mangel på strøm at de største byene i landet rett og slett kobles fra nettet halve døgnet. Det er mørkt, samtidig som det surrer i aggregater overalt (gjett hvilke bransje som har tjent gode penger). Hodelykt er et must. Ellers, hele landet = ekstremt tidlig til sengs, senest 11, oftere kl 9. Fulle engelskmenn og tyskere som kommer hjem og bråker midt på natta får du med på kjøpet, også i Kathmandu.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar