Tredagers fottur i Nepal, tur og natur

3 dagers fjelltur i Nepal: tur og natur


Første dag plukkes vi opp av en taxi. Toyota som er eldre enn meg, tipper tidlig 70 tall.

Standard taxi, denne var faktisk ganske brukbar

3 timers kjøretur fra Pokhara som er en av landets viktigste byer, til Beni, som er by og viktig knutepunkt. For en vei! En stund ganske bra, så blir det litt asfalt i midten som betyr at vi må opp og ned av asfalten hver gang vi møter biler eller kjører forbi noen (les: alltid), så er det grus og sand. Ingen av oss ville kjørt egne biler her. Underveis blir vi stoppet av streikende turistguider som ikke liker at noen guider meg. Når der hører Mahabirs navn lyser det respekt, og de beklager forstyrrelsen og slipper oss videre.

En av hovedveiene i Nepal

Fra Beni til Nangi er det 3 nye timer, nå med jeep. Det er utrolig at det er mulig å kjøre her, jeg hadde trengt traktor. Denne veien er et utrolig løft for landsbyene her, samtidig som det er en stor investering. Det er communitiene som er ansvarlig for bygging og som betaler. Nå kan innbyggere komme til sykehus, de kan eksportere varer og handle inn. Det er selvsagt svært dyrt å leie bil, så det er stiene som blir brukt. Men muligheten og sikkerheten er der.

Typisk veikvalitet, en liten stopp fordi et tre stenger veien

Nangi ligger utrolig flott til ca 2300 meter over havet, med utsikt til mange snøkledde fjell på 7000- 8000 meters høyde. Ca 800 innbyggere, hvorav noen selvsagt var maoister under årene med borgerkrig. Vi bor på skolen, som har basketbane og volleyballbane, mye uteplass og enkle men skikkelige klasserom. Og det spesielle: to datalabber med Internettilgang. Neste dag går vi opp til Mohra på 3200 meter. Denne og neste dag er går vi gjennom skoger med blomstrende rododendrontrær. De er gjerne 10* 10 meter og utrolig flotte! 20-25 grader, sol eller lett overskya, nydelig tur. Stadig vekk ser man snøkledde fjelltopper, og ser ned på de karakteristiske terrassemarkene som finnes overalt.

Nangi

Og folk der

Vi lander opp i Dada kharka. Det er som å bo i ei blomsteregn. Her har vi utsikt til blant annet Drangi La, som visstnok er en av de vanskeligste toppene å bestige i Himalaya.

Hardt arbeid, godt jobben betaler...

Nybygd lodge (hotell), ,med ønske om mange nye turister

Utsikt fra hotellvinduet 

Går videre gjennom stadig skiftende landskap til Tikot, som har en utrolig utsikt til en lang da ca 1000 meter under. I Tikot ligger husene tett i tett, det lages ikke mange barn her uten at naboen vet om det…

Landskap

Folk i Tikot
 

Så: 1000 meter ned siste dag. Vi går hovedveien ned fra landsbyen og bruker ca 5 timer. Flotte steintrapper mye av veien, men utrolig å tenke på at dette er eneste mulighet landsbyen har for kommunikasjon. Her fraktes alt som skal opp eller ned, og ned her må alle som skal videre til andre steder. Det betyr selvsagt at dette er ruta du må gå hvis du er syk og trenger legehjelp. Irriterende smilende gammel mann følger oss ned. Ikkje fordi han er irriterende i seg selv, men fordi han er rett bak oss alltid! Nå tar ikke jeg skylda, jeg tror det blir lenge til BBC reporteren skal på fottur igjen.

Siste dags fottur

 

Endelig nede lengter vi oss fort opp igjen: veien her er utrolig støvete og dårlig. Vi blir henvist til taket på den overfylte bussen, morsomt og luftig, må bare passe på å dukke for ledninger og greiner, så det er egentlig nok å gjøre. Bedre enn å stå inne, bussen er full (ta en full norsk buss, doble antallet og du nærmer deg), og det er en høyde på ca 170 cm inne. Taket er tingen!

En time på taket av denne, en ny opplevelse for meg, standard her i landet

Dusj, flaskevann og en kald pils smaker bra, tilbake i Pokhara!